Innlegg til høring i helse- og omsorgskomiteen 20.10.2011

Vertskommunetilskuddet ble etablert i 1993, og omfattet da 1.371 personer. Dette tilskuddet er statens finansiering til vertskommunene for det arbeidet disse kommunene utfører til denne gruppen mennesker som altså alle har en annen opprinnelig hjemstedskommune enn vertskommunen. Dette er vertskommunenes eneste finansieringskilde for å oppfylle reformens intensjoner til de tidligere HVPU – beboerne.

Det er allment akseptert at dette er en lønnsintensiv virksomhet og at finansieringen i all hovedsak går til å dekke lønn til ansatte innen tjenesteområdet for tiltak og tjenester.
LVSH har vært tifreds med hvordan vertskommunetilskuddet er blitt nedtrappet i takt med frafall av brukere som faller inn under ordningen.

Det har imidlertid blitt klart for oss underveis i denne prosessen at vi i framtiden vil møte på noen tidligere uforutsette utfordringer i forhold til framtidige pensjonsreguleringer til ansatte som har arbeidet innenfor denne virksomheten.

Før 2004 ble kommunenes pensjonspremier i sin helhet beregnet ut fra pensjonsberettigede lønnskostnader i det enkelte budsjettåret. Etter lovendring fordeles reguleringspremien fra 2004 i forhold til den enkelte kommunes premiereserve (og fremtidige premieforpliktelse). Dette fordi denne del av pensjonspremien skal avspeile forpliktelser arbeidsgiver står med også etter at de ansatte har fratrådt sine stillinger. Det særskilt høye aktivitetsnivået etter 1991, medfører at en del av vertskommunene har opparbeidet en høy premieforpliktelse i forhold til slike arbeidstakere.

Dette fanges ikke opp av vertskommunetilskuddet som ble etablert i en tid da samlet premienivå beveget seg rundt 5 prosent og hvor også reguleringspremien ble regnet ut fra de pensjonsberettigede lønnskostnader. Tilskuddet er ikke på noe tidspunkt blitt vurdert eller justert i forhold til pensjonskostnader.

KS beregnet i 2008 at Kvæfjord kommune sin pensjonsforpliktelse var om lag dobbelt så høy som ellers vanlig blant kommunene i Troms. Det samme gjelder flere andre vertskommuner. På vegne av LVSH foretok KLP samme år en beregning av forholdet mellom de to ulike pensjonsgrunnlagene, henholdsvis premiereserve og pensjonsberettigede lønnskostnader, som sannsynliggjorde en oppfatning om at en del vertskommuner allerede da møtte særskilte kostnader til reguleringspremien for tidligere ansatte og for ansatte som arbeider med tiltak og tjenester for vertskommunebeboerne. Framtidige reduksjoner i samlet budsjettvolum vil i seg selv forsterke disse kommunenes høye reguleringspremiebelastning.

Beregningen fra KLP viste at forholdet mellom de to pensjonsgrunnlagene som et gjennomsnitt for alle kommunene innenfor fellesordningen var 1,65, det vil si at kommunenes akkumulerte premiereserve var 1,65 ganger høyere enn årets pensjonsberettigede lønnskostnader. Gjennomsnittsfaktoren for alle de 33 vertskommunene var 1,797 og for noen av disse kommunene mer enn 2,00. Det siste tallet framkommer altså fordi premiereserven for disse kommunene var mer enn dobbelt så høy som de pensjonsberettigede lønnskostnadene. For flere av vertskommunene har faktoren økt etter beregningene som ble foretatt i 2008.

LVSH ber om at komiteen fortsetter å sette søkelys på dette saksområdet og på denne måten er med på å øve et press på regjeringen for å etablere en strategi for hvordan man kan møte disse utfordringene.

Høringsnotatet til statsbudsjettet for 2012 med helse- og omsorgskomiteen kan du laste med som pdf-dokument under her.