- FINANSIERINGSORDNING
Status:
Da vertskommunetilskuddet ble innført i 1993, ble det vedtatt at vertskommuneramma skulle stå fast fram til 1996.
I 1996 ble det bestemt at oppgjøret skulle stå fast fire år av gangen, og justeres neste gang med virkning fra 2001.
I statsbudsjettet for 2002 ble det slått fast at lønns- og prisjustering skal skje hvert år. Fra 2005 skal tilskuddet justeres årlig for frafall blant vertskommunebeboerne. Kommuner med lavere tilskudd enn gjennomsnittet pr vertskommunebeboer skal kun trekkes 50%. Trekket omfordeles deretter etter overgangsordningen i inntektssystemet.
I statsbudsjettet for 2005 ble det igjen vedtatt endringer i systemet; Det ble vedtatt at ca halvparten av vertskommunetilskuddet skulle legges inn i ramma i inntektssystemet. Summen som legges inn er det samme som for andre utviklingshemmede i kriteriene for utgiftsutjevning i inntektssystemet. Disse pengene blir ikke omfattet av overgangsordningen i inntektssystemet. Det resterende utgjør fremdeles et eget vertskommunetilskudd som skal følge de tidligere vedtatte regler for nedtrapping.
I statsbudsjettet for 2006 ba kommunalkomiteen regjeringen om å vurdere å reversere ordningen.
Etter samtaler med politisk ledelse i HOD og KRD er det ingenting som tyder på at Regjeringen vil foreslå endringer i ordningen før tidligst i Kommuneproposisjonen for 2009.
Strategi
Styret må arbeide for å få tilbakeført til vertskommuneramma de midler som i 2005 ble lagt inn i inntektssystemet. Dette er helt vesentlig for å følge opp vedtaket fra statsbudsjettet fra 2002 og avtalen mellom LVSH og Sosialdepartementet fra 2001.
Tilbakeføring til vertskommuneramma vil sikre vertskommunene den nedtrappings- og omstillingstid som er nødvendig. Det må arbeides for at dette blir en varig ordning i en tid hvor vertskommunene møter helt andre omstillingsbehov enn før
Styret må fortsatt ha stor årvåkenhet på å sikre at vertskommuneramma blir lønns- og prisjustert. Man må også være opptatt av at nedtrapping av vertskommunemidler fullt ut skal kobles til overgangsordningen.
Styret må stadig holde seg orientert om alle forhold vedrørende reformoppfølgingen som kan få økonomiske konsekvenser for vertskommunene.
- ALDRING OG OMSTILLING
Status
Vertskommuneramma har nå blitt justert for dødsfall fem ganger etter innføringen i 1993. Fra 2005 blir ramma justert for frafall hvert år.
Gjennomsnittsalderen til vertskommunebeboerne er stadig stigende og det er signaler som tyder på at de eldste beboerne blir eldre og eldre. Dette vil gjøre at kartleggingsarbeidet og det langsiktige planleggings- og omstillingsarbeidet blir stadig viktigere og mer sammensatt enn tidligere antatt.
Strategi
Styret må formidle resultater fra ulike nedbyggings - og omstillingsprosjekter i vertskommunene.
Dette søkes blant annet gjort gjennom bruk av hjemmesiden på internett.
Det bør gjennomføres en grundig kartlegging av alderssammensetningen blant vertskommunebeboerne.
LVSH må fortsatt engasjere seg i prosjekter vedrørende funksjonshemmede og aldring.
- SAMARBEIDSPARTER
Styret må arbeide for at det gode samarbeidet mellom LVSH og de offentlige myndigheter og partiene på Stortinget fortsetter. Sentrale politikere på stortinget må holdes oppdatert om forholdene i landets vertskommuner.
LVSH må fortsette samarbeidet med organisasjonene; Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Samordningsrådet (SOR), Arbeidssamvirkenes landsforening (ASVL), Funksjonshemmede og aldring (FoA) og Utviklingsprogram aldring og utviklingshemming (UaU)
- INFORMASJONSARBEID
Styret må legge stor vekt på utsending av nyhetsbrev til medlemskommunene i etterkant av styremøter og etter møter med departement og storting.
Styret må arbeide for at hjemmesiden på internett blir et godt forum for nyhetsformidling og erfaringsutveksling.
Styret ser det naturlig at medlemskommunene også bidrar aktivt med å formidle erfaringer gjennom hjemmesiden.